Tidligere i september var det “åpent hus” på Forandringshuset Grønland, forestillingen Ansikt til Ansikt hadde premiere. Lokalet var fylt til randen av ungt engasjement og kreativitet.
Saken er skrevet av Juna Mjøen.
Alle foto av Andrea Thiis-Evensen.
En vandring gjennom unges blikk
I loungen blir en møtt med et utvalg kunstverk som henger fritt fra taket. Utstillingen er laget av lokale ungdommer, og bærer budskap om tema som krig, rasisme, kvinnekamp, likestilling og ytringsfrihet. En soundwalk står på i bakgrunnen, og lyden av Grønlands travle gater gir en inntrykket av at en står midt på Grønland Torg og betrakter kunsten.
Fellesskap i hjertet av Forandringshuset
Opp trappen og inne i selve hovedrommet på Forandringshuset, har det allerede samlet seg en del folk. Atmosfæren er avslappet, og lukten av ferske empanadas fyller neseborene. Det er et lokalt cateringfirma som har laget maten, og folk strømmer på for å smake. To artige mocktails med navnene “Grønland Libre” og “Rubina Ranas” blir servert i baren. Imens folk spiser og koser seg, gjør en gjeng med spente ungdommer seg klare til å innta scenen i andre etasje.
En kjærlighetserklæring til Grønland
Teatersalen åpner. Scenen er kledd som en stue og er rigget på samme plan som publikum. Belysningen er dempet, behagelig, og stemningen røper at det vi snart skal få oppleve vil bli nært og personlig. Vi vet at temaet for kvelden er Grønland, men vi vet ikke nøyaktig hva vi har i vente. I dét kveldens første ansikt inntar scenen blir det helt stille i salen, og avstanden mellom utøvere og tilskuere forsvinner.
Et dikt om familie, kjærlighet, og det å være hjemmekjær blir fremført, og tonen for kvelden er satt. Det er nå åpenbart at følelsen av å være på, og tilhøre Grønland, står i sentrum. Poesien flyter, og en stødig strøm av jazzete toner på bass, gitar, trommer og trompet akkompagnerer diktopplesningene. Sammen med musikken lyder tidvise, vokale improvisasjoner, og improvisert skuespill. Det hele skaper en svært eksperimentell forestilling, og viser oss at disse ungdommene ikke er redde for å prøve seg frem på scenen.
— Favorittdelen min fra forestillingen var dialogen mellom de to venninnene som traff hverandre på gata. Den viste virkelig hva de opplever og ser på Grønland. Lyden av folk, barn, unge, og trafikken som til tider kan bli høylytt. Samtalen ble bygd på sanseinntrykkene deres, og jeg synes de gjorde en strålende jobb med å formidle det! – Jan, frivillig medarbeider på Forandringshuset
Som siste innslag for kvelden inntar en ung og lovende poesispire, Malia Rodwal, scenen. Publikum blir tatt med på poetisk reise der vi hele tiden blir vugget av dynamiske innslag av improvisert musikk, kunstneriske pauser, og Malias som maler bilder med ordene sine. I dét diktet siste ord er fremflrt, glir musikken over i en instrumentell regnskur av improvisasjon. Lydbildet vokser og vokser, og som i en ekte storm når den imponerende komposisjonen et høydepunkt, som avtar like plutselig som den startet. Det som har blitt skapt på scenen er en intensjonell dans mellom orden og kaos, støy og harmoni. Kanskje det er en analogi for energien man kan kjenne på når man går gjennom Grønland?
— For meg var Ansikt til Ansikt en sterk opplevelse. Det var spennende og litt skummelt å stå foran folk å fremføre, men samtidig veldig givende. Å kunne dele mine egne tanker og se at andre lyttet og responderte, ga meg en følelse av styrke og fellesskap. – Malia, utøver i Ansikt til Ansikt
Et trygt sted for unge stemmer
Ansikt til Ansikt er et bilde på hvor viktig det er at unge i samfunnet har et rom til å uttrykke seg, til å prøve og feile, til å skape noe sammen og til å sette ord og bilder på spørsmål som betyr noe for dem. Forandringshuset Grønland er nettopp et slikt sted: et trygt rom hvor unge kan møte hverandre, utforske sine kreative krefter og bli møtt med nysgjerrighet og respekt.
Denne kvelden ble et bevis på at når unge stemmer får scenen, kan de ikke bare formidle sine egne erfaringer, men også åpne nye måter for oss andre å se verden på.
— Det er viktig at vi gir ungdommer en plattform å bli sett og hørt på slik at de føler at de faktisk kan utgjøre en forskjell. Kanskje det kan bidra til at flere unge engasjerer seg i byutviklingen?– Julia, frivillig medarbeider på Forandringshuset