Forandringshuset Grønland er pyntet med røde roser i skåler og plakater med tegninger og slagord om mensen på veggene. Rommet fylles med latter og historier deles. En lav, drømmende musikk legger seg som et varmt teppe over samtalene.
Tekst: Emily Ceesay
Alle foto: Ola Moen, Snakk kommunikasjon AS
Ingen tegn til avsky, bare velkomst og trygghet. Forandringshuset Grønland i samarbeid med Sanitetskvinnene og mediebyrået Snakk feirer noe som sjeldent blir plassert i festkalenderen, nemlig mensen.
— Et godt stykke, men ikke i mål
Første punkt på programmet er programleder og forfatter Silje Sirnes Winje. De fleste kjenner henne kanskje aller best fra NRK Super og Barne-TV. Deltakerne er spente i det hun trer inn i rommet med et smil. Winje er invitert for å ha en samtale om alt fra menstruasjonssyklus til mensenfattigdom.
— Trygghet skapes når vi tør å være åpne. Når voksne møter spørsmål med ærlighet og varme, ikke fnising eller taushet, sier Silje Sirnes Winje.
Programleder og forfatter Silje Sirnes Winje tar spent imot spørsmål om mensen fra deltakerne.Et tidligere prosjekt hun startet handlet nettopp om dette, å “snu skam til stolthet”. Prosjektet kalt Min M, kom først ut i form av en bok og senere en TV-og undervisningsserie. Alt startet da en ni år gammel jente fortalte henne at hun syntes mensen var flaut, og at hun savnet en bok som forklarte det på en enkel og trygg måte. Det inspirerte Winje til å lage akkurat en slik bok.
— Jeg brenner for å snakke om mensen fordi jeg mener at mensen er noe som angår absolutt alle, både jenter og gutter, kvinner og menn. I det lille perspektivet handler det om hvordan mensen påvirker den enkeltes liv, i det store perspektivet handler det om hvordan vi som samfunn møter spørsmål knyttet til kvinnehelse og mensfattigdom.
Winje viser til “Mensenfesten” som et eksempel på hvordan samfunnet kan bidra til å bryte tabu og stigma rundt mensen.
— Det er så viktig nettopp fordi de gjør det trygt og gøy å snakke om mensen. Her kan man både le, lære og spørre om alt. Vi blander kunnskap med fellesskap og det funker.
Før programmet fortsetter lager deltakerne sine egne badebomber på DIY-verkstedet holdt av Silje Sirnes WinjeWinje tar opp et viktig tema, nemlig mensenfattigdom. Hun forklarer at millioner av jenter mister skolegang fordi de mangler det mest grunnleggende, men dette overses ofte, spesielt når det gjelder tilgang på bind og et trygt toalett.
— Jeg tror det henger sammen med at vi generelt er dårlig til å snakke om hvordan mensen påvirker jenters liv. Mensenfattigdom er et stort globalt problem som burde engasjere oss alle. I noen deler av verden regnes også jenter som gifteklare når de får sin første menstruasjon. Det gjør meg både sint og engasjert, for dette handler om rettferdighet.
Hun avslutter med en bemerkelse som får alle til å tenke:
— Når jenter holdes tilbake på grunn av noe helt naturlig, taper hele samfunnet. Det handler ikke bare om jenter, det handler om like muligheter.
Menn prioriteres mer
En deilig aroma fyller rommet, og tallerkener fylles med pasta. Deltakerne samler seg på sofaene gira på neste del av programmet. Winje inntar scenen, denne gangen er hun ikke alene. Medisinstudent Sadri Ismail Abdi skal gjennomføre en hot take, en rask runde der gjesten får en rekke påstander og skal begrunne svarene sine på kort tid.
Kvinnehelse er et tema Abdi engasjerer seg sterkt i, og hun mener det er på høy tid at vi tar det på alvor. Slike initiativ kan være starten på en forandring.
— Vi trenger flere kampanjer som “Mensenfesten”. For å gjennomføre kampanjer og ufarliggjøre noe, må man jo feire det. Når man feirer mensen og blir heiet på, blir det mer normalisert, sier Sadri Ismail Abdi.
Silje Sirnes Winje inviteres til en tidsbasert hot take med medisinstudent Sadri Ismail AbdiFra flere samtaler med venninner om mensen oppdaget hun at de visste lite om kroppene sine. Dette er en av grunnene til at Abdi valgte å studere medisin. Ikke bare for å forske på kroppen, men også for å ta vare på seg selv og de rundt henne.
— Den medisinske historien viser at mannekroppen er mye forsket på i forhold til kvinnekroppen. Kvinner hadde dessverre ikke den samme relevansen som menn og ble ofte fortalt at “Dere er små menn. Hele hensikten er jo bare at dere skal føde, dere har ingen annen nytte …”. Derfor er mange medisiner og behandlinger dessverre basert på mannlig forskning.
Abdi forteller videre at nøkkelen er å skape bevissthet og tørre å snakke om kvinnekroppen. Hun ser på sosiale medier som den største plattformen for å gjøre dette.
— Folk er veldig åpne på sosiale medier, spesielt på TikTok der influensere har vært flinke til å formidle om kvinnehelse, og om underkommuniserte sykdommer som endometriose og polycystisk ovariesyndrom (PCOS). På denne måten blir det en slags balanse mellom de gode og dårlige sidene ved mensen.
Et ord til alle som synes mensen er flaut og ekkelt?
— Voks opp! Alle kvinner rundt deg har det, din mor, bestemor og tante. Det er rart at det er helt normalt med et skrubbsår, men flaut at man blør en gang i måneden? avslutter Abdi.
— Håper du kan unngå hjertebank
Som siste punkt på programmet trer Ima Etokebe frem for å lede et “Mensen Slam”- verksted. Deltakerne blir delt i fire grupper og får uttrykke sine tanker og refleksjoner om menstruasjon gjennom ord og kreativitet på plakater. Etokebe håper deltakere vil sitte igjen med trygghet når de snakker om mensen etter verkstedet.
— Jeg håper deltakerne vil føle seg mer komfortable når de snakker om mensen. Det er en helt normal ting som skjer med oss kvinner, så jeg håper de vil dra herfra med mot til å snakke om det med vennene sine uten å få hjertebank, sier Ima Etokebe.
Hun husker godt første gangen hun fikk mensen, hun engstet seg og gjemte det for venninnegjengen. Det var ikke før en venninne brøt isen ved å fortelle at hun hadde fått mensen at resten av gjengen åpnet seg og turte å dele det.
Hvorfor er det så integrert i samfunnet at vi skal skamme oss over mensen?
— Jeg tror det ofte er fordi blod er noe man er redd for, og assosieres med skade, smerte eller noe sårt. Men når man ser kvinnen blø, så blir det ironisk nok sett på som noe ekkelt.
Etokebe sier at hun ikke kan så mye om verdenskulturer, men reflekter over at skammen knyttet til mensen kan være en vestlig ting. Hun legger til at noen urfolksamfunn ofte var mer aksepterende ovenfor kvinner fordi de tradisjonelt hadde matriarkalske system.
— Vestens inntog med kolonisering skapte en bølge med patriarkalske verdier, der menn sto i sentrum og var normale, mens kvinner og deres kropper var unormale.
For Etobeke er det viktig å snakke om mensen, men det hun brenner for å snakke om er mensensmerter. Selv om hun selv ikke får smerter, ser hun ofte hvordan venninner sliter i hverdagen med smertene.
— Jeg skjønner ikke hvordan det regnes som normalt at kvinner skal få så store smerter. Jeg forstår heller ikke hvorfor det ikke er forsket nok på, når halve verden opplever ekstreme smerter en gang i måneden på grunn av mensen, påpeker hun, mens hun rister på hodet og legger til:
— Det stemmer ikke overens med at det er en biologisk prosess som skjer i kroppen, og kroppen bør vel være smart nok til å ikke torturere deg en gang i måneden.
Felles styrke i mensen
Dagen går mot slutten og stemningen i lokalet begynner å roe seg ned. Det er på tide å lese plakatene fra “Mensen Slam”- verksted, før alle drar hjem. Mens noen har tegnet, har andre skrevet dikt og slagord for å lufte tankene sine etter dagens lærdom.
“Mensen er IKKE humor, det er blodig alvor!!”, “Blod skapt uten vold” og andre poetiske linjer om blod, kropp og kvinner fyller rommet. Alle får uttrykt sine følelser om mensen på godt og vondt. Stemningen er alvorlig, men lekende. Folk nikker, ler og klapper til det som blir sagt.
Etter hvert forlater deltakerne rommet med et smil om munnen og et hav av goodiebags med mensenprodukter. Plutselig føles det ut som vi er frie fra skammen over mensen, og en følelse av trygghet og styrke følger deltakerne ut.
